Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt

Det var en såkalt sentralanstalt (landsfengsel), og den eneste anstalten som samtidig var beregnet til bruk for mannlige sikringsdømte.

Sydblokka med ringmur ble bygget ferdig og tatt i bruk i 1963.

Annekset tilhører det opprinnelige fengselet, og var under krigen bl.a. tuberkoloseavdeling. ("Tubben")

Fra aug.1976 til juli 2000 het anstalten ILA LANDSFENGSEL OG SIKRINGSANSTALT. Da byttet den navn til ILA FENGSEL OG SIKRINGSANSTALT og fra 2002 ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Anstalten har tre forlegningsbygninger, kalt «Hovedbygget», «Sydblokka» og «Annekset». Hovedbygget var opprinnelig planlagt som kvinnefengsel.

Hovedbygget ble bygget i tiden 1937-39, og var klar til å tas i bruk da Norge ble invadert 9. april 1940.
Bygningen ble benyttet til å innlosjere evakuerte fra Oslo de første aprildagene. Etter hvert som tyskerne overtok landet, ble bygningen benyttet til å huse norske krigsfanger. Deretter stod bygningen ubenyttet frem til 1941 da tyskerne opprettet GRINI FANGELEIR - den første konsentrasjonsleir i Norge.

Hovedbygningen ble etter hvert supplert med over 30 brakker. Fangene ble stuet inn over alt. I rommene (cellene) var det tre køyer i høyden ved hver langvegg, d.v.s. seks personer i hver celle. I brakkene var det like tettpakket. På det meste var det over 5.000 personer innsatt samtidig - både kvinner og menn.
I alt hadde ca. 20.000 personer et kortere eller lengre opphold på Grini under krigen. Blant mange kan nevnes de senere statsministere Gerhardsen og Bratteli, idrettsmannen Birger Ruud og professor Francis Bull.

Kapellet på Ila er meget spesielt. Det ble utsmykket av en russisk fange ved navn Zaitzow i perioden 1947 til 1948. Hans historie, og bilder fra kapellet finnes her.

Da freden kom 8. mai 1945, gikk «Jøssingene» ut, og de som var mistenkt for landssvik rykket inn. For å markere at det var et annet klientell som kom, forandret myndighetene navnet på institusjonen til ILEBU FENGSEL.
I juli samme år var det ca. 3.400 fanger her.


Siden gikk belegget stadig nedover, og fengselet ble avviklet i begynnelsen av 1950. Den 1. januar 1951 ble ILA SIKRINGSANSTALT etablert.

Fallskjermen

Fallskjermen på Grini, ved siden av Akershus den mest kjente «dødscelle» i tyske fengsler og leire i Norge: en stor sal i hovedbygningen på Grini, som da den ble utstyrt med køyer i 4—5 etasjer kunne romme 76 mann. Fra november 1942 til september -44, da salen ble overtatt av kvinneavdelingen, var de som satt på Fallskjermen, folk som enten hadde fått dødsdom eller som kunne vente å få. I alt 56 mann tilbrakte sin siste tid der.

I dag benyttes Fallskjermen som kontor- og møtelokale.